| JEG FANT, JEG FANT |
Å drive med slektsforskning er en fascinerende, frustrerende og tidkrevende hobby. Frustrasjonene hoper seg opp når man er på leting etter sine aner, og når du endelig føler at du har klaff, er det som å finne en skatt i enden av regnbuen. Jeg har funnet noen slike, og hatt like mange nedturer. MINST!
Min siste skatt fant jeg uka etter at jeg skulle vært i Kiberg. Jeg holdt på med rettingen av det lille slektsheftet som ble laget til samlingen, da jeg ved en ren tilfeldighet fikk et nytt treff på Brandborg. Jeg har fantasert, kryss-sjekket og kryss-sjekket enda en gang, og jeg tror jeg har funnet foreldrene til Laurits Larsen Brandborg.
Personen det her er snakk om er Lars Brandborg, (f. Ca. 1796) gift med Marit Andersdatter, (f. Ca. 1799). I folketellingen fra 1865 finner jeg dem begge med datteren Petrine Larsdatter boende hos seg. De bodde da i Brønnøy kommune. I folketellingen for 1875 finner jeg Marit Andersdatter igjen. Hun bor da hos sønnen Nils Larsen Brandborg i Brønnøy kommune. Han er den eneste Larsen Brandborg som dukker opp sammen med Laurits.
Her er det mine fantasier/antagelser begynner:
Nils Larsen Brandborg er eldre enn Laurits, og det var vanlig at den eldste overtok etter faren, samt tok vare på foreldrene. Laurits som var yngre måtte ut i verden, og havnet i Finnmark, etter en ukjent reiserute nordover. Jeg finner han ikke i folketellingen for 1865, til tross for at han på det tidspunktet måtte være gift. Eldste sønn Edvard var født i 1863 i Ytre Kiberg (Sletten). Kunne de være utenlands (i Finland) under tellingen? Slik kan man fable….
I allfall, jeg har tatt meg den forløpige rett til å adoptere Lars som far og Nils som bror. Jeg tror jeg har rett, men skal for sikkerhets skyld prøve meg på kirkebøkene, men det blir en annen historie.
Fortalt av Wenche [14-08-2002] |
|
| |
| Tilbake |
|

SLEKTSTRE
|