| GAMLE BILER ER NOE HERK |
sa jeg sent torsdag ettermiddag, da kløtsjen hylte som en stukket gris i en bitteliten, men bratt oppoverbakke.
Gubben hadde allerede pakket alt sitt og var ferdig til å starte, da jeg kom med den dårlige nyheten.
”Det kan da ikke være så galt”, sa han og dro ut på en testetur. Konklusjonen ble at vi trengte ny kløtsj.
Nå var gode råd dyre. Kunne vi få tak i ny, og kunne vi gjøre arbeidet selv? Det så svart ut for turen vi hadde gledet oss til.
Fredag bar det ut for å sjekke om det fantes kløtsj i Alta. NIKS! Måtte bestilles, og kunne tidligst være i Alta mandag ettermiddag. Nåvel, det ble tirsdag ettermiddag før den var i hus, og vi fant fort ut at dette var arbeid vi slett ikke kunne gjøre selv. Etter ny telefonrunde fikk vi time på verksted og nok noen dager gikk før bilen igjen var i kjørbar form.
Det gikk noen tusenlapper ut av en allerede slunken lommebok, men i det jeg skulle betale hørte jeg en som spurte om prisen på et nytt skinnende glis som jeg hadde sansen for.
”Den starter på 480 000” sa selgeren, som hadde dollartegn i øyan, og straks fikk selgergliset på plass. Jeg ble helt matt i knærne, betalte lykkelig regninga og velsignet den gamle volvoen.
GAMLE BILER ER BETALT.
Fortalt av Wenche [14-08-2002] |
|
| |
| Tilbake |
|
SLEKTSTRE
|
